"En tvers gjennom delikat bil"

Telemark var på sitt aller vakreste. Gyllent løv gnistret i skarp høstsol, det var blå himmel mellom skydottene, og utpå dagen skulle det bli hele 15 varmegrader. Joda, torsdag 11. oktober 1956 var en nydelig dag å introdusere Troll for verden.

Denne morgenen fant 42 år gamle Per Kohl-Larsen frem hvit skjorte, mørkt slips og strikkejakke. Fem år hadde gått siden ideen slo ned i ham, og i årevis hadde Kohl-Larsen kjempet mot nølende byråkrater. Men nå var det alvor. Den siste måneden hadde de alle lagt ned en intens, utmattende innsats i den provisoriske bilfabrikken. Nå skulle den lave, brede bilen vises offentlig for første gang. Det var bare å skru på sjarmen, åpne dørene til verkstedet og la journalistene strømme inn til Troll Plastkarosseri- & Bilindustri.

Pressens utsendte feide forbi varebilen som sto parkert utenfor, forsvant inn i murbygningen, og ble vitner til en nybilintroduksjon som var like unik som den var underlig. Noen prøvekjøring kunne avisfolkene bare glemme - bilen sto stablet opp på blokker av murstein, og var alt annet enn kjørbar. I stedet la Kohl-Larsen ut om plastbilens fortreffeligheter, og hoppet opp og ned på en glassfiberdør for vise hvor sterkt materialet var. Ingeniør Fjugstad brettet seg sammen i bagasjerommet for vise hvor romslig bagasjeplass bilen hadde. Journalistene fikk høre at de første 15 bilene allerede var solgt, at det på sikt skulle trille 30 biler ut fra fabrikken hver måned, at det allerede hadde kommet en bestilling på 300 biler fra Finland.

Selv om Kohl-Larsen var en mann av store drømmer, var han likevel realistisk. Han understreket at det foreløpig bare var snakk om en prøveproduksjon, og var helt åpen på at han trengte kapital hvis regelmessig produksjon skulle oppnås.  

- Når man har et brennende ønske om noe og ikke får det - javel så må man selv gå i gang for å realisere ønskedrømmen, sa han.

Det ble antydet at standardversjonen ville koste rundt 13.500 kroner, en drøy tusenlapp mer enn Volkswagen 1200. Eksportversjonen, som ville få et rikere utstyr, ville koste 2000 kroner mer.

Med et tydelig stikk i siden til hovedstadens folkevalgte kunne Troll-direktøren fortelle at så lenge han ikke fikk lov til å selge bilen fritt, ville bilene bli eksportert til utlandet. Han fortalte at eksportsjefen for Gutbrod hadde vært og kikket på bilen, og at denne begeistret mente bilen ville ha store muligheter i Tyskland. 

Dagen etter våknet Norge opp til panegyriske omtaler av bilen med det eventyrlige navnet. På førstesiden av Dagbladet, over annonser for appelsinlikør og Brylcreem, klemte avisen til med tittelen “Norskbygd sensasjons-bil i plast”.

Dagbladets utsendte innrømmet at han i utgangspunktet var skeptisk til hele prosjektet. Men da dørene ble åpnet og høstlyset flommet inn i de trange lokalene, var all motstand som blåst bort.

This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now